Ber folk være oppmerksomme

Statens naturoppsyn (SNO) sentralt har utarbeidet retningslinjer ved mistanke om og oppfølging av villrein som kan være smittet av Chronic Wasting Disease (CWD). I Forollhogna er Erik M. Ydse (nærmest til høyre) kontaktpersonen. Bildet er for øvrig …

Statens naturoppsyn (SNO) sentralt har utarbeidet retningslinjer ved mistanke om og oppfølging av villrein som kan være smittet av Chronic Wasting Disease (CWD). I Forollhogna er Erik M. Ydse (nærmest til høyre) kontaktpersonen. Bildet er for øvrig tatt før jaktstart i 2013 (oppsynsmøte arrangert i Vingelen). Foto: A. Nyaas

Statens naturoppsyn (SNO) ber nå oppsynskorpset  og andre som ferdes i fjellområdene, om å være spesielt årvåkne ved observasjoner av villrein. I Forollhogna og Tolga Østfjell er Erik M. Ydse kontaktpersonen dersom det er mistanke om den dødelige sykdommen Chronic Wasting Disease (CWD).

I mars ble CWD påvist på ei villreinsimle i Nordfjella villreinområde. Dette er første gangen sykdommen er påvist i ville bestander av rein.  CWD er en prionsykdom som rammer sentralnervesystemet. Andre kjente prionsykdommer er skrapesyke hos sau og kugalskap hos storfe. Nå har Statens naturoppsyn (SNO) sentralt utarbeidet retningslinjer ved mistanke om og oppfølging av rein som kan være smittet. I Forollhogna og Tolga Østfjell er Erik M. Ydse kontaktpersonen.

I eposten som Erik Ydse har sendt oppsynskorpset, fjellstyrer og andre påpeker han blant annet følgende: 

"Sykdommen likner andre prionsykdommer som skrapesyke hos småfe og kugalskap (BSE) hos storfe. Smitteoverføringen av prionprotein CWD kan skje ved direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller ved at friske dyr kommer i kontakt med infiserte kadaver. Det antas at spytt, urin og avføring fra smitta dyr kan være smittebærende. Prionene er svært resistente mot fysiske og kjemiske påvirkninger, og beite hvor syke dyr har oppholdt seg kan være smittefarlige i inntil to år. De mest fremtredende kliniske symptomene er endret oppførsel og vekttap som utvikles over uker og måneder. I tillegg observeres sikling, ukoordinerte bevegelser og hodeskjelvinger. Ukoordinerte bevegelser og skjelvinger er mindre fremtredende enn ved skrapesyke hos sau. Pelsen kan bli tørr og bustet, men kløe er ikke vanlig. Seint i sykdomsforløpet kan dyra drikke og urinere mye, og vise tydelige nevrologiske symptomer.

Det er ingen signaler som tyder på at sykdommen opptrer utenfor Nordfjella villreinområde per i dag, men sykdommen er så alvorlig at det er grunn til å informere."

 

Last ned notatet fra Viltseksjonen i Statens naturoppsyn (pdf).

 

villrein.no - Arne Nyaas

 

 

 

Gasta Design