FO1 og overgangsavtaler

I dette innlegget redegjør styringsgruppa i FO1 om overgangsavtalene under årets villreinjakt. Arkivfoto fra Kvikne (Plasseterveien og Svartsjøen i bakgrunnen): Arne Nyaas

I høst stod mye av reinen i Forollhogna på kviknegrunn gjennom hele jakta. Det oppstod etter hvert en del misforståelser og misnøye omkring de overgangsavtalene FO1 har tilbudt andre jaktfelt. Derfor ønsker styringsgruppa for FO1 nå å presisere hva avtalene går ut på:

"Misvisende om overgangsavtaler
Forollhogna har hatt fellingskvote på villrein i flere årtier. I løpet av denne tida har det vært mange ulike overgangsavtaler, og fremdeles verserer det et utall ulike avtaler. Vinteren og våren 2012/2013 arbeidet FO1 (Kvikne Østfjell villreinjaktfelt) ved en utnevnt styringsgruppe med å framforhandle overgangsavtaler mellom FO1 og andre jaktområder (grunneierlag, jaktfelt og statsallmenninger) innen Forollhogna villreinvald. Ønsket fra FO1 var at vi nå skulle komme fram til overgangsavtaler som fungerer best mulig for rettighetshavere, jegere, forvaltning og villrein. Rettighetshaverne ønsket også mer forutsigbarhet i avtalene, både for sin egen del, men også for utenbygds jegere som ikke så lett kan dra på jakt «på sparket».

Arbeidet munnet ut i to ulike avtaleforslag som FO1 var enige om å forsøke som en prøveordning under jakta i 2013. I høst stod mye av reinen på kviknegrunn gjennom hele jakta og det ble en del misforståelser og misnøye omkring de overgangsavtalene FO1 har tilbudt. Derfor ønsker styringsgruppa nå å oppklare hva avtalene går ut på.

Gjensidig overgangsavtale
Det ene avtaleforslaget var et tilbud fra FO1 til Dalsbygda, Budal jaktvald og Soknedal statsallmenning om en gjensidig avtale med inngang fra eget terreng. Krav om inngang fra eget terreng var et tiltak for å unngå økt trafikk på fjellveiene på Kvikne. På Kvikne er det bilveger helt inn i sentrale deler av jaktområdet, noe som påvirker både villreinen og jaktutøvelsen negativt. Veiene er i dag preget av til tider mye trafikk, noe som sannsynligvis har påvirket villreinens trekkveier gjennom FO1. På strekninga mellom Svartsjøen og Grøntjønnan på Kvikne går det et villreintrekk over elva Ya. Et massivt nett av fangstgroper viser at dette trekket har vært i bruk i uminnelige tider. Reinen benytter fortsatt denne trekkvegen når den trekker mellom nord og sør i villreinområdet. Biltrafikk og forstyrrelser etter veien som går parallelt med elva Ya gjør imidlertid at reinen i dag ofte bruker lang tid på kryssinga og kan bli stående «fast» her.
 
Full samjakt og overgang til alle felt til enhver tid er ikke nødvendigvis ensbetydende med god forvaltning og høy avskyting. Det er bare å se til problemene med mye skadeskyting som oppstod under samjakta i Reinheimen-Breheimen villreinområde i 2016 med store reinflokker på lett tilgjengelige steder og følgelig «opphoping» av jegere. Ved at det stilles krav til overgang fra eget terreng vil jegerne spres over større arealer, slik at jakta kan foregå på forsvarlig vis.

I 2016 hadde FO1 fellingskvote på 183 rein som skulle felles i løpet av 32 hektiske dager. Til sammenligning hadde Vingelen 87 dyr og Budalen 105 dyr. Videre er det færre innfartsveger innen FO1 enn i de andre områdene, og disse vegene går helt inn i det mest sentrale av villreinområdet. Dette gjør at det ikke er forsvarlig å slippe til 450 ekstra jegere fra Kvikne.

Overgangsavtalene er utelukkende til for å høyne fellingsprosenten og å gi hver enkelt jeger bedre mulighet for å få felt sitt dyr. Det er mange ulike interesser i Forollhogna og villreinjakt er bare en av disse. Å finne løsninger som passer best mulig for flere brukergrupper (jegere, beitebrukere, turgåere m.fl.) bør derfor etterstrebes for å unngå unødige konflikter. Spredning av jegerne og jaktpresset utover et område vil for mange brukergrupper være positivt.

Enveis overgangsavtale
De resterende terrengene som ikke ble omfattet av de gjensidige overgangsavtalene, fikk tilbud om en enveis overgangsavtale. Disse ble tilbudt å kjøre inn til Kvikne for å jakte fordi det ville blitt en god del lenger å gå over til FO1 fra deres områder. Benndalen, Haltdalen Fjellstyre, Hauasetra, Nyådalen, Ålen Fjellstyre, Åsmarka, Nøkksjøen, Styggfjellet, Romundhaugen og Singsås Fjellstyre fikk dette tilbudet. Kun fire av disse, Nøkksjøen, Styggfjellet, Romundhaugen og Singsås Fjellstyre har per 2016 inngått denne avtalen med FO1. Med disse avtalene fikk alle jaktterreng tilbud om overgang til FO1. Vingelen og Magnillsjøan setersameie har imidlertid uttrykt at de har nok press på sine arealer og ikke ønsker flere overgangsavtaler.

Mange rettighetshavere
I alle avtalene var følgende setning tilføyd: «FO1 vil ikke bli åpnet for overgang utover denne avtalen, og andre avtaler inngått før jaktstart». Noe fleksibilitet bør det være, men å åpne et terreng på slutten av jakta kan være utfordrende. Alle jegere må informeres om tilbudet, noe som i praksis har vist seg nærmest umulig og ender opp med at noen av jegerne ikke får vite om slike plutselige overgangsmuligheter. Dernest skal alt oppsyn ha oversikt over slike avtaler.
 
Jaktfeltet FO1 er på 463.000 daa og består av til sammen 19 ulike grunneierlag. Samlet er det dermed godt over 100 ulike grunneiere på disse arealene. De fleste andre jaktfelt innen Forollhogna har et felles styre som tar avgjørelser for hele feltet. FO1 er ikke organisert på denne måten og derfor må alle 19 lag innen FO1 høres i saker som angår jaktfeltet FO1. Det er derfor svært vanskelig, og heller ikke ønskelig fra mange jegere og rettighetshavere å ordne panikkløsninger på slutten av jakta, selv ikke når fellingsprosenten er lav.

Overgangsavtaler og brunst
Overgangsavtaler bør i utgangspunktet være såpass gode at jegerne har mulighet til å felle dyret sitt tidlig i jakta. I slutten av jakta er dyrene mindre redde og det blir dermed lettere å «plukke» dyr. I Forollhogna har slaktevektene gått ned over lengre tid, trolig på grunn av jaktseleksjon. Å legge en høy avskyting til siste jaktuke da reinen er i brunst og derfor roligere enn ellers, kan tenkes å bidra ytterligere til negative effekter av slik seleksjon. Dessuten bør villreinen få noe ro på denne tida, da neste års produksjon skal sikres.

Mer utfordrende jakt
Villreinområdet har helt klart en utfordring med å «få ut jegerne». Mange venter for lenge med å starte jakta. Fokus på tidlig oppstart av jakt og negative effekter av jaktseleksjon, samt virkemidler for å unngå slik seleksjon er noe Forollhogna villreinutvalg i enda større grad bør fokusere på i årene som kommer. Villreinen i Forollhogna har vært kjent for å være relativt «tam» sammenlignet med villrein i andre områder, og dermed enklere å jakte på. Over tid har dette endret seg slik at vi i dag har en villreinbestand som er «villere» og mer utfordrende å jakte på enn hva den var på 50-tallet, da det for første gang ble tildelt fellingskvote for Forollhogna.
Av 23 ulike villreinområder her i landet er det bare de områder hvor reinen har opphav i forvillet eller utsatt tamrein som normalt har en fellingsprosent på over 80 %  , .  Fellingsprosenten i Forollhogna har gått ned over lengre tid. Sannsynligvis skyldes dette i stor grad at reinen har blitt «villere» og dermed mer utfordrende å jakte på. Trolig vil fellingsprosenten fortsette å gå ned inntil den stabiliserer seg på et lavere nivå.

Alle må ta sin del av ansvaret for forvaltninga av vår felles villreinstamme i Forollhogna. Vi mener vi har tilbudt gode overgangsavtaler som kan fungere til beste for forvaltninga. Dette forutsetter likevel at jegerne informeres godt nok av rettighetshaverne om de tilbud og muligheter som foreligger. Hva som er praktisk eller nødvendig av endringer for at avtalene skal bli brukt er som regel lettest å vite for kortutstedende jaktfelt og derfor er vi avhengige av en nær dialog og tilbakemeldinger dersom det skal bli best mulig.

Styringsgruppa for FO1
Ivar Næverdal
Arne Magne Lunaas
Kåre Kristen Totlund
Arne Ingvar Nymoen"

hognareinen.no - Arne Nyaas