Ferdselsprosjektet inne i sluttfasen
Prosjektleder Vegard Gundersen (NINA Lillehammer) har ledet prosjektet "Ferdsel og bruk av Forollhogna-området" siden starten i 2013. I løpet av april kommer sluttrapporten. Foto: A. Nyaas
Siden 2013 har forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) jobbet mye med ferdselen i og bruken av Forollhogna-området. I slutten av april kommer rapporten. Prosjektleder Vegard Gundersen har tidligere påpekt at sluttrapporten blir "stor og tung" med mye dokumentasjon skaffet til veie via undersøkelser de siste årene. Men, NINA tar ingen avgjørelser. Dette skal skje lokalt.
Bakgrunnen for ferdselsprosjektet i Forollhogna var i utgangspunktet et ønske fra Dalsbygda Jaktlag om GPS-merking av flere simler i Forollhogna. Dalsbygdingene ønsket å få svar på følgende pørsmål: "Er det sommertrafikken fra nord og sør - til toppen av Forollhogna - som gjør at villreinen skyr sentralområdet, og som hindrer det viktige trekket vestøst/østvest?" Årsmøtet i Forollhogna villreinområde (Vingelen 20. april 2013) sa ja til GPS-prosjektet, under forutsetning av ekstern finansiering.
Men sånn gikk det ikke, og resultatet ble "Ferdselsprosjektet" som lokalt har vært ledet av "sjefen" i Forollhogna villreinnemnd, Per Ousten, sammen med representanter fra villreinutvalget, nasjonalparkstyret, fylkesmenn, Statens naturoppsyn (SNO) og kommunene.
NINA-rapporten "Ferdsel og bruk av Forollhogna villreinområde" blir et meget viktig dokument når framtidige avgjørelser skal tas, lokalt og sentralt. Rapporten skal være klar innen årsmøtet i Forollhogna villreinområde (Dalsbygda Samfunnshus lørdag 29. april 2017). I forkant av møtet blir sluttrapporten gjort nedlastbar via hognareinen.no, som pdf-fil.
Det siste møtet i styringsgruppa
Styringsgruppa for prosjektet var innkalt til et siste arbeidsmøte på Tynset onsdag 5. april. I møtet "luftet" NINA sin oppsummering og sine anbefalinger. NINA kommer til å foreslå - kort fortalt - at dagens nivå på tilrettelegging i nasjonalparken må beholdes, men at det kan være aktuelt med mindre tiltak for å ivareta den tradisjonelle bruken av området. Her vises det til vedlikehold av bruer og tiltak for å hindre terrengslitasje.
"Randsonene inkludert landskapsvernområdene bør kunne eksponeres for mer bruk for lokal næringsutvikling og som avlastning av høyfjellsområdet. Det er viktig å legge til rette for et spekter av besøkende og brukere i randsonen, slik at man ivaretar opplevelsesgradienten fra litt tilrettelagte villmarksområder med liten eksponering til sterkt tilrettelagte områder med full eksponering. Vi foreslår at det lages planer for utvikling som ivaretar de ulike miljøkvalitetene og som markedsføres for de besøkende, slik at de besøkende kan finne frem til den kvaliteten de ønsker", konkluderer forskerne.
For "problemstrekket" (undertegnedes forslag til navn) Såttåhaugen-Forollhogna og Synnerdalen-Forollhogna, har forskerne diskutert en rekke løsningsforslag - uten helt "å lande". Aktuelle forslag som nevnes (men opp til rettighetshaverne å avgjøre) kan være å begrense biltrafikken på setervegene både på sørsida og nordsida og å bestemme et "tidsvindu" for besøkende til toppen. Omlegging av traséen for Pilegrimsleden nevnes også som et aktuelt tiltak.
Ferdsel og villrein
"Siden store deler av villreinens leveområder er vernet gjennom nasjonalparken og landskapsvernområdene vil forstyrrelser fra ferdsel i fremtiden være en større trussel enn nedbygging og videre utbygging av infrastruktur. For å håndtere ferdselen i fremtiden er det viktig at det er stor oppsluning i lokalsamfunnene for den todelte strategien ved å verne høyfjellet og utvikle randområdene. Det er viktig at aktørene rundt Forollhogna handler i samsvar med denne overordna strategien, og at forvaltningsløsningene ikke utfordres og uthules av kompromisser. Analysene og diskusjonene i denne rapporten leder frem til de anbefalingene vi har valgt å gi", konkluderer forskerne.
Hva bør være de viktigste langsiktige og strategiske forvaltningsmålene i Forollhognaområdet? Det kommer vi tilbake til når sluttrapporten legges ut på nettsida til villreinutvalget i slutten av april. Følg med!
I "Forollhogna 2017" (bladet som utgis av villreinutvalget i samarbeid med villreinnemnda og nasjonalparkstyret) er det avsatt fire sider til omtale av sluttrapporten. Bladet vil være klart for distribusjon/salg i begynnelsen av juli - og bladet legges ut for salg i samtlige Hogna-kommuner. Se nærmere omtale av årets utgave når det redaksjonelle arbeidet er avsluttet i månedsskiftet mai/juni. I år, som i fjor, blir "Forollhogna" på 80 sider pluss omslag. Bladet, som i år trykkes i et opplag på 1750 eksemplarer, har en rekke lokale bidragsytere. Les mer om "Forollhogna 2017".
Et siste møte i styringsgruppa før rapporten legges fram i slutten av april. Foto: A. Nyaas
Fra venstre: Bjørn Rangbru, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Per Ousten, leder i villreinnemnda og leder i styringsgruppa og Vegard Gundersen, prosjektleder fra NINA. Foto: A. Nyaas