Går inn for "landing" etter 14 år

Det er tid for å gå inn for “landing”. Kommende vinter er det en annen som skal fotografere og telle villreinhopene i Forollhogna. Foto: Arne Nyaas

«Det er en tid for alt». Etter fjorten år i tjeneste for Forollhogna villreinområde, kjennes det litt «rart» å takke for seg. Men nye «koster» har tatt over, og jeg har blitt bedt om å oppsummere.

Det var Jon J. Meli som «trakk meg inn» tidlig på 2000-tallet, i forbindelse med flytellingene. I tillegg til piloten og fotografen, må det alltid være én til i småflyet. Oppdraget er å finne villreinflokkene, som skal fotograferes og senere telles. De første årene var jeg observatør i baksetet, mens Jon fotograferte. Det fungerte greit, det. Men, ting endres raskt og de digitale kameraene ble kjapt enerådende. Da sa Jon at jeg fikk ta over. Det har jeg ikke angret på. Digitalarkivet mitt viser at jeg har lastet ned bilder fra 70 flyturer i Forollhogna-området. Det blir - nesten alltid - flerer turer hver vinter. I tillegg har jeg vært med som observatør på kalvetellinger sammen med Roy Andersen fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Noen ganger har jeg sjøl blitt bedt om å fotografere fostringsflokkene i Forollhogna. Jeg har også mange bilder fra Knutshø, Snøhetta-området, Rondane-området og Reinheimen-Breheimen (Ottadals-området).

Jobben min for villreinutvalget i Forollhogna har vært mangeartet. I alle år har jeg jobbet tett og godt med Hallvard Urset og Terje Borgos. På årsmøtet i fjor ble Hallvard takket av som leder etter 22 års virke til beste for Forollhogna villreinområde. Ingen har hatt ledervervet lengre enn ham. Terje er fortsatt med, men ikke som sekretær for villreinutvalget og ikke som oppsynsleder under villreinjakta. Kvikne Utmarksråd og Kristin Lund Austvik gikk seirende ut av budrunden i vinter. Med til arbeidsoppgavene hører blant annet oppdatering og drift av nettsida, og dette berører meg. Derfor denne artikkelen.

I villreinforvaltningen var utvalget i Forollhogna blant de første som bygde opp sin egen nettside. Jeg fikk oppdraget og nettsideløsningen (hjemmesnekret) ble tatt i bruk i 2005. Nøyaktig 10 år senere ble dagens hjemmeside lansert. Jeg hadde god kjennskap til publiseringsløsningen (Squarespace) via Villreinrådet i Norge. Forollhogna publiserte den første artikkelen på ny hjemmeside i juli 2015 (Gamma på plass ved Svartsjøen).

I oppbyggingen og drift av nettsida har jeg brukt mine egne bilder, både som sidebilder og til å illustrere nyhetssakene. Betalingen min har gått på antall jobbtimer. Bildene som jeg har brukt, har alltid vært gratis for villreinutvalget. Nå finner jeg det riktig at flere av bildene byttes ut med nye. Dette har jeg gjort villreinutvalget oppmerksom på.

Jeg vil alltid se tilbake på årene i Forollhogna med glede og stolthet. Dette er et utrolig flott område med folk som bryr seg i hver eneste bygd – i positiv og konstruktiv forstand! Da Hallvard og Co i 2013 bestemte seg for å ta opp igjen bladprosjektet («Hognareinen») var det med spent forventning. Ville folket kjøpe blad nok til at dette kunne gå økonomisk? Jeg ble spurt om å være redaktør, og takket sjølsagt ja. Det ble med «Hognareinen 2014» og to utgaver av «Forollhogna» (2016 og 2017). Sluttregnskapet viser at bladprosjektet gikk i pluss, og at mange – i ettertid – har etterlyst nye utgaver.

Div. artikler fra årene 2005 til 2015 kan du lese her.

Takk for følget, folkens, og lykke til videre!

Dalsbygda 4. september 2019, Arne Nyaas