Strukturtelling i 40 år

Framsida på jubileumsbladet til Forollhogna villreinområde utgitt i  1982 viser Terje Skogland i gang med strukturtellinga i 1980.

Framsida på jubileumsbladet til Forollhogna villreinområde utgitt i 1982 viser Terje Skogland i gang med strukturtellinga i 1980.

I år er det 40 års jubileum for strukturtelling i Forollhogna villreinområde. Den første offisielle strukturtellinga i regi av Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (som senere ble oppdelt i dagens NINA og Miljødirektoratet) ble nemlig gjennomført av Jon J Meli og Terje Skogland på Kampan ned mot Storbekkhaugan i september i 1980.

Jon J fortalte i høst i et intervju med Jakob Trøan at de hadde overnattet i Andersbua ved Bjønntjønnan i denne anledning. Jon Meli var på denne tida sekretær for villreinutvalget i Forollhogna, mens Terje Skogland var ansatt i direktoratet.

Terje Skogland i Forollhogna ved en annen anledning. Foto: Jon Meli

Terje Skogland i Forollhogna ved en annen anledning. Foto: Jon Meli

På denne tellinga fant de 1052 dyr fordelt på 28 % kalv, 6 % 1,5 års bukk, 6 % 2,5 års bukk, 4 % 3,5 års bukk, 8 % 4,5 års bukk og 50,8 % simler. Fra 1971 til 1980 ble det i kvotene tildelt 35 % kalv, 30 % simle og 35 % bukk hvorav 1/3 var ungbukk og resten eldre bukk.

Årets strukturtelling viser 953 dyr fordelt på 20 % kalv, 6,5 % 1,5 års bukk, 4,5 % 2,5 års bukk, 18 % eldre bukk og 51 % simler. Villreinutvalgets beregning tilsa at det skulle være 20 % kalv, 8 % 1,5 års bukk, 8 % 2,5 bukk, 20 % eldre bukk og 44 % simler.

I 1980 var kalvproduksjonen høy med 62 kalv pr 100 simle/ungdyr* og det ble felt bare 278 dyr. Av disse var det 89 kalver som er 32 % av de felte dyrene. I 2020 var kalvproduksjonen lavere med 50 kalv pr 100 simle/ungdyr og det ble felt 294 dyr, hvorav 168 kalver som er 57 % av de felte dyrene. Den store forskjellen på strukturtallene er imidlertid at det var mye færre eldre bukk i 1980 sammenlignet med 2020.

Terje Skogland og Kåre Guldvik ved den gamle Tjuvholbua en maidag. Foto: Jon Meli.

Terje Skogland og Kåre Guldvik ved den gamle Tjuvholbua en maidag. Foto: Jon Meli.

Den aller første strukturtelling i regi av villreinutvalget alene ble imidlertid gjennomført med mannskap fra alle bygdene rundt området, og i regi av Ola Arne Aune pinsehelga i 1971. Da ble det talt 675 dyr, hvorav 24 % bukk, 46 % simler og 30 % kalv. Det tilsvarer en kalvproduksjon på 65 kalv per simle (OBS ikke simle og ungdyr), noe som er veldig lavt. Dette betyr med andre ord at 65 % av simlene fikk kalv dette året. Det ble gjennomført en ny strukturtelling i august samme året hvor de fant 38 % bukk, 38 % simle og 24 % kalv.

*Simle og ungdyr (også kalt S/U) er en benevnelse som man bruker når man teller kalver fra helikopter/fly på forsommeren. Dyrene fotograferes og telles i ettertid og ettersom det på denne tiden er vanskelig å skille simler og ungdyr teller man simler og ungdyr sammen og deler antall kalver på dette tallet. Det reelle kalvtallet, altså kalv per simle vil derfor alltid være høyere enn antall kalv per S/U.

Gasta Design