Rapport fra kalvingsprosjektet 2019

To simler med hver sin kalv. Tre av fire feltperioder i vår er nå unnagjort.

I skrivende stund er akkurat de tre første feltperiodene av kalvingsprosjektet i Forollhogna overstått. Prosjektet finansieres og drives nå av NINA i sin helhet med lokalt fjelloppsyn og SNO i felt.

Tekst og foto: Kristin Lund Austvik

Føret som så ut for å gi tapt rett over påske, kom sterkt tilbake og har gjort arbeidet i felt effektivt. Reinen har også vært mer i ro enn hva de var årene før (2016-2018). Dette gjør arbeidet med å finne reinen fra dag til dag og periode til periode mye enklere.

De første årene av kalvingsprosjektet ble det brukt teleskop under tellinga, der ungdyr, simle, kalv og bukk i flokkene ble talt opp. De senere årene har vi imidlertid gått over til å bruke kamera med kraftig zoom. Flokkene filmes når det byr seg en god anledning, for seinere å telles opp på PC. Både ved bruk av teleskop og kamera kan feltpersonellet sitte på lang avstand og slik unngå helt å bli oppdaget av reinen. I artikkelen kan du se bilder som viser hvor god videokvaliteten blir på akseptabelt hold.

Ellers er det lite som tyder på vår lengst inne i fjellet foreløpig. Snøen ligger jevnt, og ved Sør-Ytjønna våknet vi til flere cm med nysnø natt til 14. mai. Fostringsflokkene har stort sett holdt til i mer lavereliggende områder der snøen har måttet gi tapt for vårens etterlengtede inntog. Her spiller også rypa fortsatt for fullt. Heldigvis er det bra med stamfugl når det nå ser ut for at smågnagerbestanden har kollapset.

Bakgrunn (fra oppsummeringsrapporten av 01.04.2019)

Data fra overvåkningsprogrammet for villrein viser at det har vært en betydelig vektnedgang i Forollhogna og en har etterspurt en forklaring på den negative utviklingen. Brunstaktiviteten under strukturtellingene har syntes mindre, og man har stilt spørsmål om brunsten og dermed kalvinga er noe seinere enn hva den var før. Før prosjektet startet opp ble disse forholdene presentert for villreinutvalget og diskutert på rettighetshavermøter i Forollhogna. Med bakgrunn i disse diskusjonene ble det besluttet å etablere et 3- 4 årig prosjekt der en fokuserte på: 1) Kartlegge kalvingstidspunktet i Forollhogna, 2) Utvide strukturtellingene med målsetning om å utvikle metoder som gir en mer nøyaktig klassifisering av dyra og om mulig skaffe et datasett som kan sammenlignes med bilder og data på dyra som felles. Villreinutvalget har også gjennom flere år oppfordret jegerne til å ta bilder av felte dyr slik at gevirstørrelse eller andre fenotypiske trekk kan sammenholdes med vektdata fra kjeveinnsamlingene og eventuelt med data frastrukturtellingene.

Her noen bilder fra i vår:

Vi har oppdaget fostringsflokken på den andre siden av dalen (markert med rød pil). Bildene som tas, er høyoppløselige og vi trenger ikke å forflytte oss nærmere. Vi blir værende på stedet. Se de to neste bildene.

Utsnitt av bildet over. Her greier vi fint å skille mellom dyrene.

Det kan gå hardt for seg blant nybakte mødre. Denne simla sprang rett på kalven til den andre simla, før hun jaget henne bort.

Ravna følger fostringsflokkene i håp om å finne noe spiselig.

Noen ganger går det galt, som med denne kalven. Forhåpentligvis klarer simla å få presset den ut, ellers går det dårlig - også for henne.

Forsøk på telling i Bratthødalen. Noe utfordrende i skogsterreng.

Rett etter påske holdt føret på “å gi tapt”, men vinteren kom tilbake. Etter det har arbeidet i felt vært effektivt.