Siste nytt fra kalvingsprosjektet

Feltsesongen i fjerde året av kalvingsprosjektet i Forollhogna er nå avsluttet og nok en sesong med nye erfaringer fra kalvinga er over.

Feltpersonellet er ute på registrering i en periode da det før eller siden vil bli en utfordring å forflytte seg fra A til Å. Hvert år opplever vi alt fra fullt snødekke, mange minusgrader, isnende kald vind og snøvær til sol, barmarksføre og godvær. Det er imidlertid det midt mellom dette som kommer med utfordringa; da snøen smelter, bekkene går opp og det verken er fotføre eller snøføre. Da vi ikke kan bruke snøscooter og det er vanskelig å ta seg fram på føttene i snø, over åpne og flomstore bekker og tjønner som dukker opp på steder det ellers i året er snødekke eller tørr bakke.

Ingen av feltsesongene har vært like og i 2019 var «det nye» at reinen stod standhaftig i sør og ikke forflyttet seg gjennom Forollhogna-området i løpet av kalvinga. De foregående årene har vi hvert år talt rein både i sør og nord i området, men i 2019 fant vi reinen stort sett i et område innen ytterpunktene Gjerbua, Grøntjønnan og Vangrøftdalen. Det hadde nok sammenheng med at snødekket i sør og nord ble veldig ulikt utover våren med fullt dekke i nord og mer eller mindre bar bakke i sør.

Som nevnt i forrige artikkel i Forollhogna.no bruker vi nå film hvor vi i etterkant går over og teller opp dyrene. Kvaliteten på filmene blir svært ulikt og noen ganger må man bruke god tid og gå gjennom filmen flere ganger og stoppe den ofte for å være så sikker som mulig på om det for eksempel er et ungdyr eller ei simle man ser. Den store fordelen er imidlertid at man kan gjøre nettopp det, i tillegg til at det blir etterprøvbart; andre kan inn og se over filmene en gang senere for å se hva som er gjort. Kanskje kan man også få bruk for filmene i en annen datainnsamling senere en gang. Per dags dato gjenstår det enda et par filmer som må gjennomgås før alt arbeid med datainnsamling i 2019 er ferdig, men sesongen ute i felt med kalvingsprosjektet er altså over for i år.