Hvorfor leverer du kjeve?

Visste du at som jeger som veier reinen du har skutt og leverer inn kjeven gjør en viktig innsats for forvaltningen av den siste ville europeiske fjellreinen? Men for at kjevene skal kunne brukes må kjevelappen være fullstendig utfylt med kjønn, alder og aller helst nøyaktig slaktevekt.

Den øverste kjevelappen har alt som trengs av opplysninger. Den nederste kjevelappen mangler opplysning om kjønn på dyret, noe som gjør selv den best renskrapte kjeve ubrukelig for statistikk.

I Norge er 6 villreinområder med i Miljødirektoratets nasjonale overvåkingsprogram for hjortevilt. Forollhogna villreinområde er en av de 6 overvåkingsområdene. Kjevene samles inn i regi av dette programmet, som driftes av NINA, men lokalt får vi tilgang til alt av data fra programmet og kan bruke disse som vi vil og har ressurser til i vår forvaltning av området.

I hjorteviltregisteret kan du som jeger søke opp “ditt” dyr om du har tatt vare på kjevelappnummeret (strekkoden) og finne alder på dyret. Kjevene måles opp og alder skal være publisert i hjorteviltregisteret innen mai hvert år.

I denne samleoversikten over kjevedata fra Forollhogna for 2019 og 2020 som vi har fått av NINA finner du ei 17 år gammel simle skutt i 2020 og ei annen på 12 år som hadde tannverk. Du ser også at det på mange av målene er påført kommentaren “kjønn ikke angitt”. Dette er kjever der det ikke er krysset av for kjønn på kjevelappen/merkelappen, og der kjevemålene dermed ikke kan brukes i videre overvåking. I oversikten er “Analder” anslått alder basert på tannslitasje, mens “Alder” er alder lest fra tannsnitt.

I Forollhogna leverer rundt 80 % av jegerne kjever, og ca. 95 % rapporterer nøyaktige slaktevekter. Den høye innleveringsprosenten gjorde at vi i Forollhogna kunne finne ut av aldersfordelinga i den levende bestanden. Dette lærte oss at simlenes gjennomsnittsalder i Forollhogna er lav, og det er de største (og mest produktive) simlene som blir skutt i jakta. En gjennomsnittlig simle i Forollhogna blir derfor bare 4,5 år gammel (jfr. kjevedata fra NINA og Hjorteviltregisteret).

Slik vil vi ha kjevene; renskrapt, med fullstendig utfylt kjevelapp og, om nødvendig, levert i høvelig innpakning (ikke en tett plastpose der kjevene kan bli liggende og surne/råtne før de når fram til oss og blir hengt opp).

Som jeger er du kanskje nysgjerrig på hvordan alle disse tallene og målene faktisk brukes i overvåkingsprogrammet? NINA rapporterer hvert år data og resultater til hjorteviltregisteret og publiserer jevnlig en rapport med resultater fra overvåkinga av elg, hjort og villrein. I overvåkingsprogrammet vises det til at Forollhogna siden starten har vært på “Norgestoppen” i kjevelengde, men det påpekes en negativ trend i kjevelengde. Hva det betyr og hvilke konsekvenser det kan ha, kan du lese i den nyeste rapporten fra overvåkingsprogrammet: Hjortevilt 1991–2016.

Målingene av kjevelengde har vist at kjevene til simler og bukker i Forollhogna har blitt kortere den tida overvåkingsprogrammet har eksistert. Figur: Solberg m.fl., Hjortevilt 1991–2016: Oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - NINA Rapport 1388. 125 s.