Nyttig fra Miljødirektoratet, NINA og villreinsenteret på rettighetshavermøtet

Vemund Jaren (Miljødirektoratet), Roy Andersen (NINA) og Einy Brænd (Norsk Villreinsenter Nord) tok alle sammen veien til rettighetshavermøtet for å holde interessante foredrag med siste nytt fra villrein-Norge.

Vemund Jaren fra Miljødirektoratet var første ut som foredragsholder. Jaren fortalte innledningsvis om villrein og dens betydning for europeisk natur- og kulturarv. De største utfordringer for villrein har i mange årtider vært oppsplitting av leveområder, og nå de siste årene også CWD. CWD, eller skrantesjuke som det også kalles, var et av temaene Jaren tok opp. CWD, eller skrantesjuke er en 100 % dødelig prionsjukdom. For å kunne påvise sjukdommen brukes hjerne- og lymfeknuteprøver og derfor er det veldig viktig at jegerne gjør jobben med prøvetakinga.

Neste tema Jaren foredro om var rødlisting av villreinen.Rødliste for arter er en liste over arter som står i fare for å dø ut i Norge med ulike kategorier for hvor høy risiko artene har for å dø ut. Det er ingen automatikk i at en art blir vernet på grunnlag av rødlisting. Villrein er ikke vurdert som truet, men nær truet. Rødlistinga kommer som en konsekvens av CWD og reduksjon i bestanden på grunn av dette.

Arter som er forvilla fra tamme/domestiserte dyr skal ikke være med i vurdering av totalbestand av en art. Derfor er for eksempel reinen i Forollhogna ikke medtatt i totalbestanden av villrein i Norge ved rødlistevurderinga, men den er like fullt rødlista.

Jaren la fram en figur over genetikk hos villrein i de ulike villreinområdene i Norge, som viste at Forollhognareinen har samme genetikk som tamrein.

Til slutt la Jaren fram den nye Miljøkvalitetsnormen for villrein og fortalte om bakgrunnen for denne. Det finnes en kvalitetsnorm for villaks fra før, men dette er den første for en landlevende art. De ti nasjonale villreinområdene skal klassifiseres etter normen og arbeidet med dette er snart ferdig. Det er tre ulike delnormer i kvalitetsnormen og klassifiseringa etter disse skal gjøres hvert fjerde år. Det er også tre ulike mulige statuser; god, middels og dårlig. De tre delnormene skal klassifiseres etter dette og den delnormen med den dårligste vurderinga bestemmer hvilken totalvurdering som blir gjeldende for villreinområdet.

Ei ekspertgruppe på 9 fagpersoner pluss 2 lokale i hvert område er med i klassifiseringsarbeidet. Arbeidet forventes ferdig i løpet av første kvartal av 2022.

Her kan du lese hele foredraget til Vemund Jaren.

Einy Brænd, fagkonsulent ved villreinsenter nord, Hjerkinn var den neste ut som foredragsholder etter Jaren. Brænd arbeider mest med kvalitetsnorm, delnorm 3 som går på leveområde og menneskelig påvirkning på disse. Funksjonell arealutnyttelse og funksjonelle trekkpassasjer skal kartlegges i delnorm 3. Her har villreinsenteret hovedansvar for å samle inn kunnskap. Det ble utarbeidet en kartleggingsmal slik at alle villreinområdene skal kartlegges etter samme metodikk. Lokalkunnskap, GPS-posisjoner, artsdata og litteratur ble benyttet i arbeidet.

Det kom opp spørsmål fra salen om verneområdestatusen for Forollhogna har økt ferdselen i området og sekundært om det har påvirket villreinen. Vemund Jaren svarte at det har vært diskutert på generell basis for nasjonalparker i Norge og man har ikke noe svar på om verneområdestatusen har økt ferdselen, eller om den økningen man ser hadde kommet uansett.

Det ble snakk om ferdselen opp på Forollhognatoppen som har økt de senere årene og om det kan ha endret vandringsmønsteret til villreinen i Forollhogna. Terje Tovmo fortalte om et gammelt møtereferat fra 70-tallet der man hadde drøftet «problemet» med at villreinen i Forollhogna ikke bruker områdene øst for Forollhogna og at man da hadde forslag om å jage reinen over, noe man selvsagt ikke fikk lov til.

Her kan du lese hele foredraget til Einy Brænd.

Kveldens siste eksterne foredragsholder, Roy Andersen har jobbet med villrein i NINA i over 20 år. Bakgrunnen for at vi driver med kjeveinnsamling, overvåkingsprogrammet, ble etablert i 1990 og Forollhogna og Knutshø er med i dette programmet. Ved tannsnitt blir alle eldre dyr (2 år og eldre) aldersbestemt og kjevelengden målt. Uten data på alder og kjønn er imidlertid denne dataen lite verdt. Det er vekta som først påvirkes av kondisjonen til dyra. Endring i kjevelengde påvirkes først etter lengre tid og en nedgang i kjevelengde over tid er derfor et tegn på nedgang i kondisjon i bestanden.

Snitt av ei tann fra villrein. NINA teller årringene for å komme fram til riktig alder på dyret som så legges inn i hjorteviltregisteret hvor det er tilgjengelig for jeger dersom jeger har tatt vare på merkelappnummeret.

Per i dag er det en del utfordringer med kjeveinnleveringen. Innleveringsprosenten er en ting, men kvaliteten på dataene knyttet til kjevene er en større utfordring da ikke alle fyller ut merkelapp fullstendig, eller ikke fyller ut denne i det hele tatt. Det er veldig vanlig at det leveres inn helt blanke merkelapper og da er kjeven verdiløs. Det er heller ikke noen automatisk kobling mellom merkelappnummer og kontrollkort siden disse har to uavhengige numre. Det vil si at dersom jeger fyller ut bare kontrollkortet og ikke merkelappen vil ikke NINA få den dataen de trenger. Kjevene som leveres har også variabel kvalitet. Det er en del kjever som leveres med kjøttrester, gjerne pakket inn i en plastpose, eller at man har koker kjeven, noe som ødelegger for aldersbestemmelse av dyret. Vekt, alder, kjønn og melk i juret er data som MÅ fylles ut på merkelappen.

Innleveringsprosenten for Forollhogna er jevnt høy sammenlignet med en del andre områder (rundt 75 %), men det kan bli bedre. Det har dessuten blitt færre som leverer inn slaktevekter i Forollhogna de siste 2 årene. Tidligere leverte de fleste inn kjønn på merkelappene, men de siste 2 årene har også dette gått ned. Kjevedata brukes i overvåkingsprogrammet, kvalitetsnormen og bestandsmodellering (lokalt) i en rekonstruksjon av bestanden. Av rekonstruksjonen som er gjort i Forollhogna har man blant annet sett tydelig at de årene man skyter mange voksne simler i sin beste produksjonsalder, følger det et år med nedgang i kalvingsprosent året etter. Kjevedata er dermed verdifull data, både for NINA men også for den lokale forvaltninga i villreinutvalget.

Her kan du lese hele foredraget til Roy Andersen.

Jakob Nordstad la fram tall fra jakta i 2021. Det skytes fortsatt mye eldre simler sammenlignet med ungsimler, noe som er vanskelig å få gjort noe med. Det kom opp et spørsmål fra salen om man har vurdert å skille simlekortet i to på ung og voksensimle, noe ala bukkekortet, for å øke fellinga av ungsimler. Nordstad svarte at det ikke har vært diskutert, men at det er noe man kan diskutere.

NINA ble spurt om de ser om det felles mye eldre simler sammenlignet med ungsimler i Forollhogna i forhold til i andre områder. Andersen svarte at ungdyrfellinga er generelt lav i alle områder, men at økningen i kalveandelen i tildelinga i Forollhogna er et veldig bra tiltak for å motvirke dette.

Det felles dessuten mer simlekalver enn bukkekalver enn tidligere, noe som kan komme av at vi feller lettere kalver enn tidligere og er ei positiv utvikling.

Bare litt over 50 % av jegerne i Forollhogna legger inn fellingene i hjorteviltregisteret, noe som er for dårlig. Det er også altfor få som leverer CWD-prøver (59 % i 2021).

Jegermøter med god informasjon fra rettighetshavere (kortselger) til jegere er veldig viktig, det ser vi blant annet av at såpass få leverer CWD-prøver og felt dyr i hjorteviltregisteret.

Nordstad fortalte kort om tamreinen som var i Dalsbygda seinhøstes i fjor. Kjetil Eggen supplerte. Det var store utfordringer for tamreinnæringa ettersom det var dårlig scooterføre og fullmåne. De drev reinen på «hjemvei» på dagtid, men om natta flyttet tamreinen seg tilbake i fullmånen. Det var til sammen 2000 dyr som var i Dalsbygda i høst, men på denne tida stod all villreinen i Sandfjellet. Tamreinnæringa hadde høye utgifter med at reinen var i Dalsbygda og brukte mange mann i flere dager på tilbakedrivinga, samt utgifter til helikopter, scooter og bilkjøring hver dag. I tillegg ser de at slaktevektene på kalvene er 2-3 kg lavere enn normalt, noe som trolig er en konsekvens av at de ble jaget såpass mye på og ikke fikk nok ro til beiting.

Nordstad fortalte at dialogen med tamreinnæringa er veldig god, men at negativt mediefokus har gjort ting vanskeligere enn det kunne vært. Det har vært avholdt noen Teamsmøter med Statsforvalter og andre, men det har til tider vært litt mange parter i møtene og vanskelig å få en konstruktiv dialog når det kommer til sperregjerdet og villrein da fokus ofte har havnet på landbruk.

Les hele foredraget til Jakob Nordstad her.

Til slutt takket Nordstad Jaren, Brænd og Andersen for de gode foredragene og ønsket alle sammen god tur hjem.